onsdag 16. juli 2014

Når brev er eneste alternativ

Dette er del 2 av temaet "Når byråkratiet vinner"

Tankene mine sklir umerkelig tilbake til det deilig 70-tallet da vi hadde statskanalen NRK, de gode solide avisene, ukebladene og kino som viktigste informasjonskanal. Det var slik vi skaffet oss opplysninger om hva som skjedde i verden rundt oss.

Og så hadde vi selvsagt telefon, men ikke minst brev. Brev som ble sendt med Postverket. For en tid. Xerox-maksinene (les stensil- og kopimaskinene) var knapt kommet og det var ennå et helt 10-år til telefaksen. E-post, også kalt e-mail, tilhørte den uoverskuelige fremtiden.
Dette var tider. Tider der alt gikk i tempoet til Postverket. Saksbehandlingene kunne ikke skje raskere enn Postverket  leverte brevene.

Den gang, som i dag var det et vesen som het Statens Vegvesen. Dette vesenet jobber noen ganger slik det samme vesenet jobbet på 70-tallet.

Her er bakgrunnen som jeg skrev i min forrige blogg:
Jeg har gjort en generaltabbe da jeg kjøpte meg en bil i Sverige. Jeg fikk ikke med meg "Del 2 av registeringsbeviset". Min tabbe! Ingen andre kan klandres for den. Det nytter ikke at alle dokumenter er med, og at Transportstyrelsen har bekreftet at alt har gått riktig for deg.

Imidlertid - dette beviset (les: Del 2 av registreringsbeviset) har jeg nå fått, oversendt fra Transportstyrelsen i Sverige.  Men, og det er et stort men: Det er skannet og sendt over på e-post. Etter regelverket til Statens Vegvesen er ikke dette et gyldig dokument. Det skal sendes som originaldokument med Posten!
Verken telefaks eller mail gjelder.

Så nå sitter jeg her med en solid, men ugyldig dokumentasjon fra svenskenes statlige Transportstyrelse. Jeg er ingen svindler og slettes ikke Transportstyrelsen. Men vi har ikke fulgt regelverket. Posten er ikke brukt som sendebud slik Postverket alltid var på 70-tallet. Dermed kan ikke bilen registreres i Norge. Basta!

Som sagt er det min feil! Likevel kan jeg ikke befri meg fra tanken om at e-post, 20 år etter at den ble vanlig, burde bli ansett som en gyldig dokumentasjonskanal. Kanskje bare jeg som er for løsningsorientert.

Tilbake til 70-tallet. Et fabelaktig 10-år. Særdeles mye bra musikk ble laget og vi ventet alltid på posten. Ikke slik som nå da det piper på mobilen hele tiden når en ny e-post kommer inne. Pip til ingen nytte.

PS! Servicen fra tjenestemennene i Statens Vegvesen er glimrende. De vil så gjerne hjelp, men de kan ikke overstyre regelverket som er laget for et annet 10-år.


 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar